Det er en grunn til at kyllingkjøttet dere kjøper i Norge er så billig, sier de unge aktivistene fra De jordløses bevegelse (MST) i Brasil og retter en tung pekefinger mot norsk soyaimport.
Norge importerer rundt 500.000 tonn soyabønner årlig, til bruk i jordbruk og fiskeoppdrett. Soyaimporten kommer hovedsakelig fra Brasil. «Uten denne importen vil produksjonen av kylling og svin stanse opp i løpet av et par måneder», meldte NTB i mars i fjor.
Mange i Norge bekymrer seg for hva den tunge avhengigheten av soya betyr for bærekraften i norsk jordbruk og oppdrett. I Brasil er eksporten omdiskutert.
Tar fra Brasils folk
– I Brasil er soyaproduksjonen selve symbolet på agrobissnissen, sier Odivan Franco (19).
– Store matjordområder benyttes til å produsere soya for eksport, i stedet for mat til folk som trenger det. Brasilianerne sitter igjen med miljøskader på helse og natur.
Nittenåringen fra Brasil er sammen med Marieli Senhorati (23), Andeilson da Silva de Araúso (20) og Marcelo Matos (29) i Oslo som deltakere i et utvekslingsprosjekt som Latinamerikagruppene i Norge (LAG) driver, i samarbeid med Fredskorpset. Forrige uke deltok de fire på en stor, internasjonal ungdomsleir i regi av Fredskorpset.
Under oppholdet i Norge skal de fire drive informasjonsarbeid og politisk skolering om Brasil, samt få opplæring og ledertrening som de kan ha nytte av i videre arbeid i hjemlandet.
Norske Marie Hella Lindberg (24) er med de fire til Klassekampen. Hun har nylig deltatt på LAGs utvekslingsprogram til Brasil.
– I det området der jeg var er mange jordområder så utarma, ødelagt og utpint på grunn av intensiv monokulturdyrking og kvegdrift at det er vanskelig å dyrke noe der, forteller hun.
Kjemper for jord
Brasilianerne er aktive i De jordløses bevegelse, MST. Bevegelsen er den største sosiale bevegelsen i Brasil, og er til stede i 24 av 26 delstater. MST er kjent for å skaffe jord til fattige gjennom å okkupere landområder som ligger brakk. MST tar utgangspunkt i at to tredeler av jordarealene eies av mindre enn tre prosent av befolkningen, og at 60 prosent av jorda ligger brakk. Samtidig finnes det millioner av jordløse i landet.
MST bruker en formulering i Brasils grunnlov som sier at jord som ikke oppfyller sin «sosiale funksjon» skal kunne eksproprieres av staten og brukes til jordreform. Ved å okkupere slik jord har MST klart å skaffe hundretusener av familier kollektiv bruksrett til jord siden starten i 1984.
De fire ungdommene er alle vokst opp i familier som har fått jord og bosetting via MST.
Bærekraft over profittjag
– MST kjemper for at jord skal fordeles til de som vil produsere der. Det er snakk om en folkelig jordreform, der målet er å produsere god og næringsrik mat til alle, på økologisk bærekraftig vis. Dette i motsetning til agrobissnissens bruk av monokulturer og produksjon for eksport og maksimal fortjeneste, under-
streker Franco.
– Det handler om agroøkologi, en visjon om å respektere miljøet og dyrke uten kunstige tilsetningsstoffer, med respekt for urfolk og lokalbefolkning.
– Soyaproduksjonen er en sentral del av agrobissnissmodellen, sier Marcelo Matos.
– Det er snakk om privatisering av jorda og eksport av enorme verdier, samtidig som landets befolkning trenger at det produseres mat for dem. Brasilianerne spiser ikke soya. vi spiser bønner og ris, og det produseres ikke nok avdet i Brasil i dag.
Miljøskadelig
– Kampen mot soya er også en kamp for miljøet, understreker Odivan Franco.
– At man avskoger for å plante soya bidrar til å forverre klimaproblemet. Ved slik intensiv soyaproduksjon benyttes også mange stoffer som forurenser jord og vann.
Vi har eksempler fra delstaten Mato Grosso på at gift fra produksjonen er funnet i brystmelk hos kvinner, og noen av stoffene som brukes er kreftframkallende, påpeker han.
Mareli Senhorati forteller at bosettingen hun kommer fra ligger like ved en soyaplantasje som driver med monokultur.
– Plantasjen ligger bare 100 meter fra huset vårt, og når de kommer med fly og sprayer sin avling får vi en kraftig dose over husene og over dyrene, slik at vi nesten ikke kan puste. Det er også vanlig i soyaproduksjonen å spraye på et middel før innhøsting, somtørker opp bønnene for å gjøre det lettere å høste dem. Når dette stoffet kommer på bøndenes jord ødelegger den avlingen vår. At soyaproduksjonen foregår så nært annen matproduksjon gjør det også vanskeligere å produsere sunn mat, siden det vi produserer blir forurenset av sprøytemidlene de bruker. Spredning av gensoya via luften er også vanlig, på grunn av atden dyrkes så nært, forteller hun.
Odivan Franco peker på at det er en klar sammenheng mellom problemene de opplever i hjemlandet og landbrukspolitikken i Norge.
– Den soyaen som gis til kylling og fisk i Norge kommer fra produksjon som forurenser jorda, lufta og vannet vårt. Det er en grunn til at den kyllingen dere kjøper her er billig. Det er mulig det er bra for dere, men det er dårlig for oss, poengterer han.